Instrumental.
[Sorgens Kammer - Del II (released on "Stormblåst"'s re-release (2005)]
Minnenes ekko stiller timen Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker Men endelig få lengselens slukket - Etter å dra
Drakk jeg for meget av livshåpets krus Tok jeg gledens forfengelighet for gitt For min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rus Er det eneste ene igjen - Som er mitt
I min ensomhet vet jeg likevel At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv Derfor er jeg rolig når Repet strammer rundt min nakke
Stumme viner kan ei gi trøst Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte Det landet av fortapelse Jeg egenhendig skapte
Denne intense dragning mot dødens portaler (Har jeg som) En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir Behersket siden tidens morgen Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen
[English translation:]
[Chambers Of Sorrow Part II]
The echoes of silence sets the hour. Gagged in the chains of "depression", I fall away. No more I will be bolted fast in the anchor of "melancholy". But finally get my longing "fulfilled" - for leaving.
Did I drink too much from the goblet of "lifehope"? Did I take the vanity of joy for granted? For my battle against the pain of emptiness - this intoxication of the angst of death, Is all that is left... that is mine.
In my loneliness I still know, That I have none to thank but myself. This is why I remain calm, As the rope is tightening around my neck.
Silent witnesses can not give comfort. The ordinary man in the assembly of the "gravechoir". Tha land of perdition I created by my own hands.
This intense attraction to the portals of death (I have as) A wandering study of tearful black mass. Controlled since the dawning of time, But something I never would let go.. was the sorrow.
|