Langt... der borte i mørket
Gjennom tretopper der månelys driver
Langt... der borte i all tåke
Inn gjennom min sjel den sorte angst river
På de mosegrodde steiner de seg viser
Når nattemørket har senket seg over
Ekkoene... fra deres grufulle jamring
Endeløst... du kan høre
I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider månelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk
|